Denne uka måtte jeg gjøre noe forferdelig, nemlig å bruke hjernen. På søndag tok jeg på joggeskoene, kom meg ut døra og skjønte med en gang at det var en dårlig idé å tvinge skrotten til noe som helst.

Selv om det føltes bortkastet å ha tatt kampen med dørstokkmila for så å snu etter hundre meter, så hadde hjernen helt rett.

Sånne dager betyr bare at du utfordrer systemet og at hvile kommer til å gjøre deg bedre, sa hjernen. Eller, det var faktisk han jeg bor sammen med som sa det, men det er to sider av samme sak.

I dag er det mandag og jeg er ikke akkurat fit, men jeg er for fight.

Totalt den tredje uka i det bratte prosjektet løp jeg 38 kilometer og 4 timer og 15 minutter.

Detaljene ligger på Strava.

Faktisk fikk jeg til tre solide økter denne uka, og når jeg skriver dette skjønner jeg hvorfor jeg var sliten på søndag. Én moderat langintervall (4 x 10 min), én slak motbakkeøkt med spetakkelet (5 x 5 min) og én ganske lang rulling med TIX (jogging med barnevogn, 11 km). Det er godt jobba av både skrott og hjerne.

Målet for den kommende uka er å komme opp i fem timer trim og å finne ut hvordan man elsykler.

Snakkes neste uke!
Siri

Fordelen med å være utrent og i dårlig form, er at det ikke er så mye som skal til. Én alvorlig intervall her, et par tusleturer i skog og mark der, og så vips: sliten og klar for hvile.

Totalt denne andre uka i det bratte prosjektet har jeg løpt fire timer og førti minutter, og nesten 38 kilometer.

Som vanlig kan du se detaljene på Strava.

Målet for uka var å få til en motbakkeøkt, en rolig tur på pluss/minus mila og å skryte av prosjektet mitt til så mange som mulig.

Ukas stjerneøkt var 5 x 5 minutter oppover vestsiden av Sognsvann med harespetakkelet. Check på motbakkeøkt, for å si det sånn. Hadde helt glemt hvor bratt den første skikkelige kneika der er.

Kom ikke helt opp i mila på noen av de roligere turene mine, men var nå ute i myra i en drøy time ved to anledninger, så det syns jeg også må telle som måloppnåelse. Med myra mener jeg egentlig bare Lillomarka, men du veit åssen det er å løfte labbene over røtter og våttjafs når man er seig og treig og 20 000 år eldre enn forrige gang man holdt på med sånt.

Tar med meg én viktig erfaring fra de to første ukene i det bratte prosjektet, og det er å legge den verste økta tidlig i uka. Da er jeg liksom godt i gang og kan sveve litt på mestringsfølelsen resten av uka.

Nå er jeg ganske sliten, men ikke verre enn at jeg tror det blir bedre etter en hviledagsmandag.

Målene for den kommende uka er: én solid motbakkeøkt og omtrent like mye løping som den foregående uka.

Vi snakkes!
Siri

Her er Strava, altså.

På mandag meldte jeg meg altså på Oslos Bratteste, og det betyr at jeg må ta konsekvensene av mine egne handlinger. De detaljerte konsekvensene kan du se på Strava her.

Ukas stjerneøkt var en slak motbakkeintervall med mitt faste harespetakkel (mann+vogn+hund). 4 x 8 minutter fra Hammeren mot Skjennungstua.

Ellers løp jeg litt ymse, men verdt å nevne er det vi jo må kalle en søndagslangtur. Den var nesten ti kilometer lang og det er ikke helt i min liga om dagen.

Totalt denne uka har jeg løpt drøyt fire timer og 35 kilometer.

Foreløpig har jeg ikke en helt konkret plan for dette bratte prosjektet, mer en slags løs tanke om hva jeg skal gjøre. Den er som følger: Løpe litt motbakke hver uke, bli sliten, hvile godt, trimme gradvis mer og mer utover sommeren, men ikke noe overdrevne greier.

Nå er jeg sliten, men klar for å komme meg enda et par uker uti trimminga. Det pleier å løsne etter fem, seks, sju uker. Det gjør jo det.

Målet for neste uke er å få til en motbakkeøkt og en rolig tur på pluss/minus mila, i tillegg til å skryte av prosjektet mitt til så mange som mulig.

Når jeg sitter her nå, merker jeg at bloggeformen heller ikke er helt på topp. Kommer seg vel med trening, den også.

Snakkes snart!
Siri

Jeg har meldt meg på Oslos Bratteste.

Forrige gang jeg løp Oslos Bratteste, var jeg i ganske god form. Både fysisk og mentalt.

Nå aner jeg ikke hva som foregår. Verken fysisk eller mentalt.

Men jeg vet at man kan få til mye på 15 uker, at bloggens tid ikke er forbi og at jeg må gjøre noe nå. Det er løping eller sånn vikingrollespill i skogen, liksom.

Så da blir det motbakke, da.

Litt om meg og løping akkurat nå:

Jeg har løpt en god del opp igjennom åra, men sporadisk de siste tre (eller ti). For ganske nøyaktig ett år siden fikk jeg en smell i halebeinet. Den gir seg iblant til kjenne fortsatt, og er grunnen til at jeg har valgt motbakke i denne omgangen.

Tre målsetninger:

1. Løpe Oslos Bratteste på 23:30 eller raskere, den 14. september 2024.
2. Blogge regelmessig og ganske oppriktig om trimminga fram mot løpet.
3. Spise middag på misjelengresturang etter løpet.

En gang blogger, alltid blogger.

Motto for prosjektet:

DU VET IKKE HVA JEG ER I STAND TIL BÅDE FYSISK OG PSYKISK – Hans Bauge

Hilsen Siri
Her er jeg på Strava