Nå er jeg godt over halvveis i midt bratte prosjekt, og jeg må jo si at uansett hvordan det går på løpet i september, så er det godt å liksom være en som løper igjen. Selv om det som regel er tungt og alltid går treigt.
Sånn her har treninga sett ut de to siste ukene (som vanlig kan du se alt på Strava, her):
Uke 8
Mandag: hvilings
Tirsdag: 6 x 4 minutter i Wyllerløypa. Følte meg ganske bra, egentlig! Tror ikke det gikk noe fortere enn tidligere, men følelsen var der.
Onsdag: Kort og rolig labbing
Torsdag: Måtte prøve de nye, raske asfaltskoene med en 13 x 2 minutter omtrent moderat og omtrent flatt i Maridalen.
Fredag: Kort og rolig lunting
Lørdag: Langtur på fjellet, drøyt to timer.
Søndag: hvilings
Totalt: ca 44 km og 5 t 40 min.
Uke 9
Mandag: Klassisk løpetur, 12 km. Og jeg følte nesten at jeg løp? Den beste løpefølelsen på flere år.
Tirsdag: 6 x 4 minutter i Wyllerløypa. Helt forjævlig. Verste opplevelse til nå i prosjektet.
Onsdag: hvilings
Torsdag: rolig rullelunting med vogn og hund
Fredag: 40 minutter ca moderat, ca flatt. Føltes vanlig dårlig, ikke spesielt dårlig, som på tirsdag.
Lørdag: hvilings
Søndag: Ukas langtur, drøyt 15 km på grus.
Totalt: ca 54 km og 5 t 50 min
Jeg mistenker at det at jeg har hatt noen merkbart gode og merkbart dårligere dager de siste ukene, rett og slett betyr at jeg driver og sniker meg i bedre form.
Når jeg er i min dårligste form, kan jeg ikke kjenne forskjell.
Målet for den inneværende uka, er å holde det gående. Bare la det rulle på, liksom. Ikke kjenne noe særlig etter.
Klem osv