Denne uka måtte jeg gjøre noe forferdelig, nemlig å bruke hjernen. På søndag tok jeg på joggeskoene, kom meg ut døra og skjønte med en gang at det var en dårlig idé å tvinge skrotten til noe som helst.
Selv om det føltes bortkastet å ha tatt kampen med dørstokkmila for så å snu etter hundre meter, så hadde hjernen helt rett.
Sånne dager betyr bare at du utfordrer systemet og at hvile kommer til å gjøre deg bedre, sa hjernen. Eller, det var faktisk han jeg bor sammen med som sa det, men det er to sider av samme sak.
I dag er det mandag og jeg er ikke akkurat fit, men jeg er for fight.
Totalt den tredje uka i det bratte prosjektet løp jeg 38 kilometer og 4 timer og 15 minutter.
Faktisk fikk jeg til tre solide økter denne uka, og når jeg skriver dette skjønner jeg hvorfor jeg var sliten på søndag. Én moderat langintervall (4 x 10 min), én slak motbakkeøkt med spetakkelet (5 x 5 min) og én ganske lang rulling med TIX (jogging med barnevogn, 11 km). Det er godt jobba av både skrott og hjerne.
Målet for den kommende uka er å komme opp i fem timer trim og å finne ut hvordan man elsykler.
Snakkes neste uke!
Siri