Fordelen med å være utrent og i dårlig form, er at det ikke er så mye som skal til. Én alvorlig intervall her, et par tusleturer i skog og mark der, og så vips: sliten og klar for hvile.
Totalt denne andre uka i det bratte prosjektet har jeg løpt fire timer og førti minutter, og nesten 38 kilometer.
Som vanlig kan du se detaljene på Strava.
Målet for uka var å få til en motbakkeøkt, en rolig tur på pluss/minus mila og å skryte av prosjektet mitt til så mange som mulig.
Ukas stjerneøkt var 5 x 5 minutter oppover vestsiden av Sognsvann med harespetakkelet. Check på motbakkeøkt, for å si det sånn. Hadde helt glemt hvor bratt den første skikkelige kneika der er.
Kom ikke helt opp i mila på noen av de roligere turene mine, men var nå ute i myra i en drøy time ved to anledninger, så det syns jeg også må telle som måloppnåelse. Med myra mener jeg egentlig bare Lillomarka, men du veit åssen det er å løfte labbene over røtter og våttjafs når man er seig og treig og 20 000 år eldre enn forrige gang man holdt på med sånt.
Tar med meg én viktig erfaring fra de to første ukene i det bratte prosjektet, og det er å legge den verste økta tidlig i uka. Da er jeg liksom godt i gang og kan sveve litt på mestringsfølelsen resten av uka.
Nå er jeg ganske sliten, men ikke verre enn at jeg tror det blir bedre etter en hviledagsmandag.
Målene for den kommende uka er: én solid motbakkeøkt og omtrent like mye løping som den foregående uka.
Vi snakkes!
Siri