Nå har jeg nok en gang lært at det viktigste med å sikte høyt, ikke er å kunne krysse av på det konkrete målet, men ringvirkningene av innsatsen. Det er ikke sikkert jeg klarer å løpe Oslos Bratteste på 23:30 den 14. september, men! jeg har gått fra å være en som jogger iblant, til å være en som løper. Jeg liker å være en som løper.
NÅR DET ER SAGT, så skal jeg selvfølgelig banke inn 23:30 på løpet om noen uker, altså. Pain and glory, melkesyre er skam som forlater sjela, rise and grind, andreplass er første taper osv.
Trim uke 11 i Det bratte prosjektet
Mandag: hvilings.
Tirsdag: Slak motbakkeintervall fra Sognsvann til Frønsvollen. 6-6-5-5-4-4 minutter.
Onsdag: Luntings med bikkja.
Torsdag: hvilings.
Fredag: Ukas asfalt – 4 x 10 min moderatish.
Lørdag: 40 min trilletur
Søndag: hvilings (etter dansing)
Totalt 40 km og 4 t 15 min. Detaljer på Strava.
Trim uke 12 i Det bratte prosjektet
Mandag: hvilings (eller, egentlig hverdag med ansvar osv)
Tirsdag: Motbakkeintervall i Grefsenkleiva. 6-5-4-3-2 min + en gang opp heistrekket.
Onsdag: Langtur? Halvannen time, femten kilometer.
Torsdag: 55 minutter lunting
Fredag: Ukas asfalt. 2 x 10 min + 3-2-1-3-2-1 minutter. Kanskje ikke helt moderat, men ikke helt hodeløst, heller.
Lørdag: Skulle jogge, plukka sopp.
Søndag: Rundt Maridalsvannet med Robyn.
Totalt 54 kilometer og seks timer. Nå snakker vi løping, syns jeg.
Nå er det snaut tre uker igjen til den bratte dagen, og målet for både denne og neste uke er å bli sliten. Og så veit jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. La det stå til, sikkert.
Siri